Skip links
Bilde av masker som vier at hjernen lurer oss med tankefeller

Hjernen din lurer deg med tankefeller

Som gründer tar du hundrevis av valg, både store og små, hver eneste dag. Noen ganger må avgjørelser tas lynraskt – ofte på autopilot. Og selv om hjernen er designet for å hjelpe oss med å navigere effektivt, kan den også lede oss på villspor.

Vår hjerne har nemlig en fantastisk evne til å forenkle våre kognitive prosesser. Den tar snarveier som hjelper tankeprosessen og sparer kapasitet til andre viktige oppgaver. Som oftest fungerer dette utmerket! Men – vår hjerne gjør også feil. Biaser, eller tankefeller, også kalt kognitive skjevheter, beskriver hvordan vi gjør feilvurderinger og tar valg som systematisk avviker fra virkeligheten. Dette skjer hele tiden, uten at vi er klar over det.

Psykologen Daniel Kahneman, nobelprisvinner i økonomi, og hans kollega Amos Tversky systematiserte disse skjevhetene. I boken  Tenke, fort og langsomt beskriver Kahneman to måter hjernen vår jobber på:

  • System 1: Hurtig og intuitivt – hjernens autopilot.
  • System 2: Langsommere og mer overveid – hjernens problemløser.

Det oppleves mer krevende å bruke system 2 og det er derfor  viktig å være klar over  hvordan hjernens autopilot kan medføre tankefeller eller skjevheter (bias) som kan lure oss hvis vi ikke passer på.

Bilde av boken Tenke fort og langsomt av Daniel Kahneman og Tversky

3 tankefeller gründere bør være klar over:

1 – Bekreftelsesbias – når hjernen bekrefter det du vil høre

Bekreftelsesbias handler om vår tendens til å søke informasjon som bekrefter det vi allerede tror på, samtidig som vi utelater eller overser informasjon som utfordrer disse oppfatningene. Hjernen vår jobber automatisk for å støtte våre eksisterende synspunkter, ofte uten at vi er klar over det.

For mange entreprenører kan dette være en skjult fallgruve. Det er lett å bli så overbevist om hvor fantastisk løsningen din er at du ikke ser behovet for å teste idéen mot virkeligheten. Uten å være klar over kraften i denne feilslutningen vil du kunne gå glipp av verdifull innsikt fra potensielle kunder – innsikt som er avgjørende for å utvikle gode og relevante løsninger.

Eksempel: Du har en ny appidé som du tror vil bli en suksess og når du presenterer den for venner eller kunder, og de sier: «Det høres spennende ut!» vil hjernen din tolke dette som en bekreftelse på at idéen er en sikker vinner. Men har du spurt dem om de faktisk ville betalt for den? Eller om appen løser et problem de virkelig har?

Tips:

Still spørsmål knyttet til problemet du vil løse og få bekreftet om du har funnet det riktige problemet. Husk at en av de største årsakene til at gründere mislykkes et at de bommer på behovet / problemet de skal løse.

Se etter det du kanskje ikke vil høre: Hva ville fått dem til å ikke bruke løsningen din?

Inviter motstand: Snakk med personer som ikke nødvendigvis er enige med deg. Deres innspill kan være akkurat det du trenger for å styrke idéen din.

2 – Optimismebias – når alt ser lysere ut enn det egentlig er

Optimisme er et klassisk kjennetegn ved entreprenører – og med god grunn! Den positive innstillingen er ofte selve drivkraften som holder deg motivert gjennom de uunngåelige opp- og nedturene. Men som med mye annet, kan for mye av det gode også være en utfordring.

Optimismebias handler om at vi overvurderer våre egne sjanser for suksess og undervurderer risikoene. Vi tror at vi er mindre utsatt for feil og motgang enn andre. Det kan gi oss en dose ønsketenking – noe som ikke alltid er gunstig når du skal ta beslutninger som krever en realistisk vurdering av markedet eller prosjektets gjennomførbarhet.

Typisk eksempel: Du har forelsket deg helt i din mulige løsning og er overbevist om at alt vil gå på skinner. Uventede forsinkelser i utvikling, byråkrati eller logistikk vil dukke opp, men de hadde kanskje vært lettere å forutse hvis du hadde tatt høyde for at ting sjelden går helt etter planen.

Tips:

  1. Følg god metodikk for entreprenørskap – husk at det er et fag som kan læres og ikke noe man er heldig å kunne uten videre.
  2. Ta en realitetssjekk: Be noen utenfor prosjektet om å vurdere tidsplaner og mål. Har du oversett noen mulige fallgruver?
  3. Planlegg for det uforutsette: Sett av ekstra tid, penger og ressurser til det som kan gå galt.
  4. Evaluer risikoer ærlig: Hva kan stoppe deg, og hva er backup-planen din hvis det skjer?
  5. Lag en «worst-case»-scenario: Selv om det kan være ubehagelig å tenke på, kan det å forberede seg på hva som kan gå galt være en trygghet for både deg og prosjektet ditt.

Optimisme er en fantastisk ressurs – men velg å bruke den strategisk. Å kombinere optimisme med en dose realisme kan være nøkkelen til å unngå blindsoner på gründerreisen.

Man som løper i trapp med altfor stor tro på seg selv
2 – Overconfidence – når troen på deg selv blir litt for sterk 

Som gründer er det essensielt å ha tro på både deg selv og prosjektet ditt – dette er tross alt fundamentet for å inspirere andre og bygge noe fra bunnen av. Men det finnes en fin linje mellom selvtillit og overconfidence. Når selvtilliten glir over i en overdreven tro på egne evner, vurderinger eller kontroll, kan det føre til feilvurderinger som kunne vært unngått.

Dette biaset viser seg ofte som:

  • Overvurdering av egne evner: Du tror du har full kontroll, selv på områder hvor du kanskje mangler erfaring.
  • Feilvurdering av omfang og tid: Oppgaver tar gjerne lenger tid eller krever mer ressurser enn du har anslått.
  • For stor tro på utfallet: Du antar at alt vil gå etter planen uten å legge inn marginer for det uforutsette.

Eksempel: Du tar på deg flere oppgaver samtidig fordi du er overbevist om at du kan håndtere alt – men så går både kvaliteten og tidsfristen på prosjektet tapt.

Hvorfor det er en utfordring:
Mens selvtillit er avgjørende for å ta risiko og inspirere andre, kan overconfidence føre til at du tar unødvendige sjanser eller overser kritisk tilbakemelding. En viktig egenskap hos vellykkede gründere er at de tar kalkulert risiko, basert på grundige vurderinger, ikke kun magefølelse.

Tips for å balansere selvtillit med realisme

  • Lytt aktivt til tilbakemeldinger: Vær åpen for andres perspektiver, også når de utfordrer din egen overbevisning.
  • Test antakelser: Spør deg selv: «Hvordan vet jeg at dette stemmer?» Og test deretter ideen din i praksis.
  • Få en sparringspartner: En mentor, coach eller kollega kan gi deg objektive vurderinger og hjelpe deg med å identifisere blinde flekker.
  • Bruk data og fakta: Basér beslutninger på konkrete data fremfor rene antakelser.
  • Evaluer risiko nøkternt: Er risikoen du tar kalkulert, eller lar du selvtilliten drive avgjørelsen?

Kort sagt: Selvtillit er din styrke – men pass på at den ikke blir en blindsone. Et godt råd er å kombinere troen på deg selv med en ydmykhet for kompleksiteten i oppgavene du møter. Da øker sjansen for at selvtilliten virkelig kommer til sin rett!

Oppsummering: Lær deg å gjenkjenne biaser

Biaser er en del av hvordan hjernen fungerer, og de er ikke alltid dårlige. Men når det gjelder entreprenørskap, kan de stå i veien for gode beslutninger. Øv deg på å lytte til tilbakemeldinger, test idéene dine grundig, og vær åpen for å justere kursen underveis.

OM SISU Business 
SISU Business  har siden 2016 hjulpet gründere – i gruppebaserte og individuelle oppstartsprogram. Vi utpeker oss gjennom å ha tung erfaring med forskningsbasert metodikk, egen entreprenørskapserfaring,  solid leder – og næringslivserfaring samt dyp innsikt i «The Entrepreneurial Mindset» og Business Coaching basert på det nyeste innen nevrovitenskap.

Del innlegget