Hvordan bli gründer? 7 nøkler til suksess

1. Gode ideers velsignelse og forbannelse

Per hadde en lidenskap i livet da han bestemte seg for å starte sin egen virksomhet – Taekwondo.

Han hadde sort belte og gjorde det godt i konkurranser. I tillegg hadde han hele livet hatt en gründer i magen som han uttrykker det. Han var gutten som solgte kokosboller på døren til folk og annet som kunne gi noen kroner i kassa.

Per forteller om starten da han bestemte seg for å bli gründer:

«Det eneste jeg hadde et ønske om var å kunne leve av det. Jeg hadde ikke noen drøm om å bli rik eller å tjene så og så mye penger. Motivasjonen var å kunne leve av det og at jeg hadde mitt eget lokale. Et som bare var mitt og hvor jeg kunne ha bilder på veggen og at det ikke skulle være på skoler og slikt. Helt fra starten så var det en veldig sterk drivkraft. For det var veldig sjelden i Norge på den tiden, jeg vet ikke om noen som hadde det (eget treningssenter for kampsport, red.s bemerkning).»

Det skulle ta flere år før han kom så langt. Det fantes ikke et opparbeidet marked for Pers «produkt». Folk hadde knapt hørt om Taekwondo og langt mindre var man på den tiden (1990-årene) vant til å skulle betale noe særlig mer enn noen få hundrelapper i året for å delta i fritids- og treningsklubber.

Når han i dag reflekterer over hva som bar han gjennom den tøffeste tiden, ser han hvor mye kraft som ligger i å ha en lidenskap og tydelige mål. For det første har det holdt han selv oppe i tunge perioder. For det andre har det vært smittsomt og gjort at han har tiltrukket seg gode medhjelpere på veien. For det tredje er det hovednøkkelen til klare å prioritere riktig og holde fokus på det som teller. Fordi mulighetene til avsporing er mangfoldige. For kreative gründere er det ikke noe ukjent fenomen å hoppe på stadig nye ideer. Egne eller andres.

Om å holde fokus sier Per:

”Jeg forbinder jo fokus med gjennomføringskraft, eller å få gjennomføringskraft. For meg så er det å konsentrere meg om færrest mulig ting, enkelt og greit. Den store forskjellen fra år tilbake og nå, er den evnen til å fokuser på noen ting, disse tingene som faktisk generer resultater, og ikke blande meg borti så mye rart, ikke finne på så mye rart. For jeg ser jo det i ettertid at det er meg selv som stort sett har generert veldig mange arbeidsoppgaver.”

Litt senere i samtalen tilføyer han dette:

«Det er en ting til jeg tror spiller inn når vi i vår kreativitet og iver etter å sette i gang ting, og som reduserer gjennomføringskraften din, er at det er mye lettere. Det er jo en del av det som er viktigst som er ganske krevende. Som for eksempel det å få solgt det du driver med. Det er jo basisen. Før du har gjort et salg, skjer det ingen ting egentlig.”

Uansett hvor gode vi blir på mål, prioritering og fokusering vil det alltid være helt nødvendige oppgaver vi har stor motstand på – fordi vi ikke liker de, fordi vi ikke mestrer de eller ikke innser hvor nødvendige de er. Det har ikke alltid vært slik, men i dag er Per ikke det minste i tvil om at å ha enkle systemer for planlegging og strukturering av hverdagen er en vesentlig del av løsningen på dette.

2. Uten struktur går du sur

Hvis Per kunne gått tilbake i tid og gjort ting annerledes ville han helt fra start ha lært seg om å ha systemer og struktur i alle sine oppgaver. Så sterkt uttrykker han det:

”Det hadde spart meg mange år, for det er det lille hver dag som gjør en endring i løpet av året, og som tar deg til et helt annet sted. Det er jo klart at det har tatt meg flere år enn det ellers ville ha gjort.”

Per hadde svært liten kunnskap om regnskap og administrative sider av å drive forretning da han startet opp og følte direkte motstand mot å holde på med det. Han sier:

«Jeg har ikke vært noen tallmann, jeg var ikke noe flink i matte, det var vanskelig for meg å skjønne tall. Det var jo et motsatte av det jeg drev med, som var trening, mennesker og motivasjon og sånn. Tall – det var tungt. Jeg gjorde mye feil, rota med papirer.”

Jeg spør han om hvilke konsekvenser dette fikk.

”Jo, noe så enkelt som at når det er uoversiktlig, så koster regnskapsføreren mye mer. Altså høyere kostnader og mindre oversikt over økonomien. Selv om det kan være litt vanskelig å huske, så er det ganske mye som kan spinne ut fra det. Og det er det jeg kaller alternativkostnaden.”

Per utdyper hva han mener med alternativkostnaden:

”Hvis du setter i gang en masse rot, så ligger du etter. Du må ta igjen ting, det brenner, feil ting skjer og kostnadene øker. Til sammen stjeler det fokus fra det du egentlig skal holde på med, og det blir en veldig negativ sirkel.

Spesielt i starten havner man oppi andre ting, og det er den største konsekvensen, den alternative kostnaden. Det blir mer rot, det kan gå utover motivasjonen og du kan komme inn i en sterk spiral her som kan ta knekken på deg. For du ender opp med mest av de oppgavene du ikke vil drive med.”

3. Kjernen i all business er salg

«For det du egentlig skal holde på med er å få inn mest mulig kunder og sørge for at de som er der er mest mulig fornøyd.»

Det er de to oppgavene en skal holde på med, så enkelt og så vanskelig. All business er jo basert på at en eller annen må kjøpe noe, en vare, en tjeneste. Så derfor er jo kjernen i businessen å få solgt det.

Per fortsetter med å snakke om det han kaller gründer-utopien om i sin motstand mot å selge tenker at bare man har det beste produktet så vil kundene komme av seg selv. Det sammenligner han med å satse på å vinne i lotto. Han forsetter:

«Veldig mange har motstand mot å selge, og det kan være flere grunner til det. Jeg skal ikke tillegge noen noe, men jeg ser hver dag at folk kvier seg for dette. Man kvier seg for å bry andre, de syns det er ubehagelig å skulle troppe opp eller pr telefon skulle selge seg inn. Det har kanskje noe med selvtillit å gjøre også, «her skal jeg komme og banke på og fortelle at jeg har noe interessant til deg» – det krever litt selvtillit.»

Per forteller at han, til tross for sin kokosbolle-bakgrunn, hadde stor motstand mot å selge og jeg spør hvordan han taklet dette:

«Ja, jeg var jo ekstremt sjenert, og det var på grensen til det ødeleggende da jeg var yngre. Derfor kjenner jeg dette igjen, og det var for eksempel vanskelig å få reklamert, å stå på stand og skulle selge seg. Det tok lang tid før jeg gjorde det innenfor det vi drev med. For det var ikke så vanlig den gangen. Det er litt sånn «nød lærer naken kvinne å spinne». Men, når du har et veldig tydelig mål, som du har fundamentert inni deg – dette vil jeg – da finner du den motivasjonen som du trenger og så finner du løsninger.»

4. Den smarte finner hjelpere og lærer av andre

«Min løsning var å få med meg andre. Jeg var flink til å se hvem andre var, og var flink til å motivere andre slik at jeg fikk dem med meg. For i starten var sjenansen så stor at jeg hadde ikke greid det alene, å bare troppe opp på gata og sånn. Jeg var nok ikke så bevisst dette den gangen, men det springer ut fra at dette hadde jeg så lyst til å få til at jeg ble villig til å gjøre det jeg måtte.”

Det er ikke bare selve salgsprosessen som har voldet Per mye hodebry. Å ta seg godt (nok) betalt har også bydd på sine særegne utfordringer.

Men, hans egen vilje og lyst til å lære av andre har hjulpet han her som på flere andre områder. Han forteller:

«Det har jo vært en mental prosess hele tiden, at jeg har jobbet med å overbevise meg selv om at jeg og det jeg driver med er viktig. Jeg er også veldig pro-aktiv og har alltid fulgt med. Jeg har fulgt med på hva andre gjør, på hva andre bransjer gjør. Jeg har masse å lære av andre bransjer. Plutselig kan jeg se ting på andre måter innenfor det jeg driver med. Jeg har vært veldig aktiv på å dra rundt. For eksempel hvis jeg har hørt om en butikk som ”er så flinke til å selge inn”, da drar jeg til den butikken og later som om jeg er kunde. Så får jeg den opplevelsen og skjønner hva de mener. Jeg dro i en periode mye til USA, hvor de hadde drevet business veldig lenge innen det jeg drev med. Jeg startet med å ringe og lot som jeg var kunde, for å få hele opplevelsen fra telefonen og til hvordan de snørte meg inn til å ta en prøvetime og selge meg inn. Dette kunne jeg ikke noe om, så da skjønte jeg hvordan de bygger opp verdi og forstod.»

Per hevder at det å skulle klare alt selv også er en typisk gründerfelle:

”Det virker som om det er mange, og jeg har en følelse av at det er noe merkelig, og jeg tror at det ofte gjelder menn, at man er opplært til at man skal klare det selv. Og det er jo greit, hvis du bygger virksomheten alene så har du klart det selv. Men du må jo ha med deg folk! Det handler jo om – er du smart eller er du ikke smart. Hvis vi ikke ber om hjelp, ville de ikke vært mange som hadde fått til noe.»

5. Kunsten å slippe andre til

Allerede et par år etter oppstart måtte Per konfrontere det å la andre få stelle sin egen, kjære «baby» da han måtte i militærtjeneste. Dette er en kritisk terskel for mange, men Per hadde etter min oppfatning et sjeldent modent syn på dette.

Han forteller at han allerede den gang tenkte slik om å slippe andre instruktører til:

«Nå har du disse timene, og det er greit”. Har tillit. Det har med min mentalitet å gjøre. Jeg har alltid vært ambisiøs og hatt tanken på veien videre med i betraktningene. Jeg har ikke villet gro fast i sånne detaljer.

Jeg har tenkt større. Da har det vært lettere for meg å slippe andre til, og tenke at ”her må jeg ha en instruktør”. Da er det lettere for meg å komme videre og slippe det. Og i det øyeblikket man slipper det, blir folk flinkere. For da fikk de ansvar og de tok ansvar. Så jeg var nok aldri en som stod over skulderen og drev med sånn detaljpirking.

Når det er sagt, så var det skummelt også. Når jeg var i militæret fikk jeg god tid til å tenke, ”hvordan går det der oppe – blir alle medlemmene borte nå?” Men det ble de jo ikke. Selv om det var tilfeldig, så var det en veldig bra leksjon. Jeg lærte tidlig at hvis folk får ansvar og har lyst til å være med på det, og det er den riktige personen, så er det utrolig hva de får til. De må få det ansvaret. Det er veldig lett å tenke på forhånd at ”han er jo ikke noe god enda”. Men han blir jo ikke noe god hvis han ikke får ansvaret. Han må få ansvaret, og få lov til å eie den jobben. ”

Eierskap til jobben er noe Per legger stor vekt på den dag i dag. Derfor har han valgt å franchising som modell for Mudo-kjeden.

«Vi kom frem til den modellen etter flere år, som den beste modellen. Fordi med det vi driver med trenger man et sterkt lokalt eierskap. Vi kan ikke bare ha en person som får noen kroner i timen og så håpe at han skal gjøre det. Man trenger et veldig sterkt hands-on eierskap fra folk som er til stede og husker folk og skape det gode miljøet.

Det var den ene tingen. Dernest så passet det definitivt min person også. Jeg er ikke en sånn kontroller, jeg kan ikke fly rundt og styre med detaljer, det er ikke noe ålreit.»

6. Kjenn forskjellen på utholdenhet/guts og besettelse

Per er ikke det minste i tvil om at sterk utholdenhet har vært avgjørende for å komme dit han er i dag. Som gründer må du evne å stå gjennom motgang og til dels svært tøffe tider. Han sier at det er en enorm styrke i å være seig og utholdende, men at det også kan bli en stor svakhet. Når du ikke vet når du skal gi opp. Han utdyper:

”Det kan jo være at du har satt i gang prosjekter som du selv har stor tro på, men som ikke fungerer, eller ikke er lønnsomt i forhold til tidsbruk. Da har man en fare med gründeren som bare skal få det til. Det kan bli til kapteinen på det synkende skipet og til at man går ned med skipet. Fordi det å ikke gi seg blir viktig i seg selv.

Da mister du etter min mening målet ditt, hva nå enn det er. For i forhold til målet blir alt dette bare forskjellige slag, Du vinner noen og taper noen for å vinne krigen. Det har jeg sett mange ganger, at denne staheten kan komme inn som en besettelse slik at du mister helhetsperspektivet.

Du må ha den seigheten der det er riktig – men du må ikke nøle med å ”gi opp” når du ser ting som ikke funker eller er levedyktig.

En venn av meg er i spesialstyrkene (han er også mental trener) og har vært på mange skarpe oppdrag på farlige steder. De har samme mentaliteten. Det er ingen som betviler at de aldri gir seg eller hvor tøffe de er. Men også de gjør retretter når de ser at dette er dumt. Her må vi bare trekke oss tilbake, fordi de ser også helheten. Altså evne til refleksjon.”

7. Uten struktur går du sur

Er det noe som slår meg gjennom samtalen med Per så er det at han fremstår som en meget reflektert og bevisst person. Han forteller at han alltid har vært opptatt av mental trening og har omgitt seg med sparringspartnere og profesjonelle mentaltrenere. Jeg spør han derfor om han mener at gründere trenger en coach:

”Ja, jeg mener det. Jeg har selv hatt ulike coacher opp gjennom årene og jeg ser jo at hvis jeg hadde hatt en strukturert sparringspartner fra jeg var 18 år, som kunne hjelpe meg til å sortere tanker, definere tydelige mål og ikke minst sett på hvilke utviklingsområder jeg kunne jobbet strukturert med å bli bedre på – da kunne jeg kuttet betraktelig ned på antall år jeg brukte.

Det er jo så enkelt som at det er en mengde ting du må lære og mye trøkk du må holde oppe. Jo flere feil du gjør, jo lengre tid tar den prosessen. Vi gjør jo alle feil, men det har en alternativkostnad – det tar mye fokus bort fra det du skal holde på med. Du må ofte rydde opp i ting og taper kanskje penger på det – alt dette gjør at du bruker mye tid. Så når du holder det på et minimum ved å sparre med noen som har noe kvalifisert å si om saken, kan man kutte ned tiden betraktelig.»

Takk til Per som delte sine erfaringer og tanker!