Jeg hadde det veldig godt der jeg var og fikk delta i mange spennende prosjekter. Likevel var det noe uforløst i meg – et ønske om å skape noe som var mitt.
Da det gikk opp for meg at Pensjonsreformen slett ikke var positivt nytt for meg, fikk jeg det puffet som skulle til for å skape min egen fremtidige inntekt på en arbeidsplass der jeg bestemmer hvor lenge jeg vil jobbe! For jeg kan ikke tenke meg å bli pensjonist – til det har jeg altfor mye ugjort. Jeg vil bruke all min kompetanse og erfaring og til det jeg brenner for – å bidra til at et etisk og ansvarlig næringsliv bidrar til vårt felles beste.
Da jeg begynte å bli kjent med min nisje – oppstartsbedrifter – gikk jeg først rett på myten om at her handlet det om å være UNG, gjerne mann, og bli en “overnight success”. Heldigvis er dette en myte, og i boka «Originals – how non-comformist change the world» avliver Adam Grant mange myter – og en av dem knyttet til alder.
Et eksempel er Leonado da Vinci, som var 46 år da han ferdigstilte Det siste måltid og tidlig i 50 åra da han påbegynte Mona Lisa. Alfred Hitchcock lagde sine mest populære filmer Vertigo som 59 og Psycho som 61 åring. Originale tenkere er overraskende like resten av oss – de utsetter, de sliter med tvil og frykt og har dårlige idéer. Det som skiller dem ut er at de velger å handle likevel!
David Galenson påpeker at selv om vi har så lett for å huske unge genier som lykkes tidlig, er det massevis av “old masters” som som skyter fart mye senere i livet. Dette handler om ulike stiler for innovasjon; å formulere store ideer og gå i gang med å løse dem (konseptuell) versus å løse problemer ved å prøve og feile (eksperimentell). I den første kategorien finner vi gjerne unge som ser nye løsningermed «friske» øyne – mens sistnevnte handler om bruke lang erfaring og kompetanse til å lære og utvikle underveis. Det er det vi såkalte «Late Bloomers»gjør.
Har du også mer igjen å gi? Drømmer du om å gjøre en forskjell? Vil du teste ut om du også er en «Late Bloomer»?
La oss ta en kaffe!
