I en tid hvor vi advares mot å la kunstig intelligens (KI) manipulere våre tanker og handlinger, glemmer vi ofte at vår egen tenkning kan være en like stor trussel. Vår hjerne tar snarveier og det er bra – men – gjennom ulike tankefeller, eller kognitive forvrengninger som f.eks. svart-hvitt-tenkning, katastrofetenkning og overgeneralisering, begrenser vi oss selv og skaper unødvendig angst og stress.
La oss utforske noen av disse tankefellene og se hvordan de påvirker oss.
Alt eller intet – svart / hvit – tenkning
Når man vurderer situasjoner, hendelser, en selv og andre i enten / eller kategorier – og ikke bruker en gradert skala i vurderingene, ses ting i svart-hvitt-kategorier. Hvis en situasjon eller oppgave ikke er perfekt, ser du den eller deg selv som en total fiasko, og du samler på alle negative erfaringer.
Eksempel: «Da en person på slankekur spiste en skje med iskrem, fortalte hen seg selv: «Jeg har ødelagt kuren fullstendig.» Denne tanken opprørte personen så mye at hen kastet innpå en hel liter iskrem!
Spå om fremtiden
En overbevisning om at ting ikke vil gå bra, og der man ikke vurderer forskjellige mulige fremtidsbilder som ofte kan være mer sannsynlige. Vi tror vi vet hva fremtiden vil bringe, som om vi har noen spesielle psykiske krefter. Vi lager negative spådommer og føler oss overbevist om at dette er uunngåelige fakta.
Eksempel: «Jeg kommer til å mislykkes», «Denne situasjonen vil aldri endre seg»
Katastrofetenkning
En overbevisning om at en tenkt fremtidig hendelse blir så forferdelig og uutholdelig at man ikke vil tåle den. Ofte dreier det seg om at
følelsene som oppstår vil være uutholdelige og vare til evig tid. Dette er en spesielt ekstrem og smertefull form for spådom, hvor vi forestiller oss en situasjon til å bli en katastrofe eller få et verst tenkelige utfall. Muligens tror du at det kan hjelpe deg til å forberede deg og beskytte deg selv, men det forårsaker vanligvis unødvendig frykt og bekymring.
Eksempel: En person med katastrofetenkning kan for eksempel mislykkes i et kundemøte og umiddelbart tro at hen sannsynligvis vil mislykkes som gründer. Eller hen har kanskje ikke engang vært i møtet og tror allikevel at hen vil mislykkes og tenker det verste.
Nedvurdering eller ugyldiggjøring av det positive
Man avviser positive erfaringer ved å si at de ikke teller, og vurderer det man selv eller andre gjør som helt selvfølgelig. Årsaken til at
du eller andre lykkes tilskrives andre forhold enn egen innsats – personer med denne typen forvrengning, ser bort fra komplimenter eller positive forsterkning han eller hun mottar.
Eksempel: «Det skulle bare mangle» holdning, «den oppgaven var jo så lett», «jeg må ha hatt en god dag», «vent til neste gang skal du få se».
Hoppe til konklusjoner
Du tolker en situasjon eller hendelse negativt uten at det er noen fakta som støtter konklusjonen din, og så handler du på denne antakelsen.
Eksempel: Du ringer en mulig kunde og opplever vedkommende som avvisende. I stedet for å spørre om det passer å snakke nå, eller om du skal ringe tilbake, konkluderer du med at hen ikke vil snakke med deg og du føler deg avvist.
Emosjonell resonering
Når man mener at noe er sant bare fordi man «føler» det – med andre ord å anta at negative følelser gjenspeiler hvordan ting egentlig er. Da
overser man alternative tolkninger, fornuftige argumenter og konkrete fakta som kan avkrefte overbevisningen.
Typisk eksempel: «Jeg føler meg livredd for å gå på fly. Det må være veldig farlig å fly.» Eller: «Jeg har dårlig samvittighet. Jeg må være en råtten person.» Eller: «Jeg blir sint. Dette beviser at jeg blir urettferdig behandlet.» Eller: « Jeg føler meg så underlegen. Det betyr at jeg er en annenrangs person.»
"Det er ikke bare KI vi bør være på vakt mot - vi må også være oppmerksomme på våre egne mentale prosesser. Som gründer er vi vår viktigste ressurs , og ved å utvikle gode tenkesett kan vi unngå å stå i veien for oss selv."
Negativt mentalt filter
Man plukker ut og setter søkelys på det som er negativt og mindre bra ved en selv, andre mennesker eller situasjoner og har en
gjennomgående tendens til å tolke situasjoner, handlinger og hendelser negativt. Det kan sammenlignes med en dråpe blekk som farger et helt beger med vann.
Eksempel: Du mottar mange positive kommentarer etter å ha holdt en presentasjon for en gruppe mennesker. En av dem kommer med en kritisk bemerkning, og du er besatt av hans reaksjon i flere dager og ignorerer alle de positive tilbakemeldingene du fikk.
Overgeneralisering
Du trekker negative konklusjoner ut fra en enkelt hendelse og ser det som et mønster som aldri tar slutt. Ved å bruke ord som «alltid» eller
«aldri» når du tenker på det, i stedet for å ta all din erfaring med i betraktning.
Eksempel: Etter en mislykket date sier du til deg selv «Jeg vil aldri få en partner» Eller: Du legger merke til fuglemøkk på bilen din og sier til deg selv: «Sånn uflaks – fugler bæsjer alltid på bilen min!»
Personalisering og skyld
Personalisering oppstår når du tar på deg skylden og holder deg selv ansvarlig hvis noe går galt eller at andre mennesker ikke har det bra.
Dette til tross for at det logisk ikke finnes en slik sammenheng og at hendelsen ikke er under din kontroll. Personalisering fører til skyld, skam og overansvar.
Eksempel: En mor ble informert om at hennes barn hadde vanskeligheter på skolen, og hun sa til seg selv: «Dette viser hvilken dårlig mor jeg er» – i stedet for å prøve å finne årsaken til problemet, slik at hun kunne hjelpe barnet sitt.
Offertenking
Noen legger skylden for at man ikke har det bra over på andre mennesker, verden eller tidligere hendelser i livet. Ved å klandrer andre
mennesker eller sine omstendigheter for sine problemer, overser man hvordan man selv bidrar til problemet. Fungerer ikke veldig bra, fordi andre mennesker vil mislike å bli syndebukker, og de vil kaste skylden rett tilbake. Å ikke ta ansvar skaper en følelse av maktesløshet.
Eksempel: «Grunnen til at ekteskapet mitt er så elendig, er fordi ektefellen min er helt urimelig.» Eller: «Jeg har det dårlig på jobben fordi sjefen er håpløs».
«Burdismen» – imperativer (må – skal – burde)
Svært rigide og strenge personlige regler for egen eller andres oppførsel og væremåte. Man forteller seg selv (og andre..) at ting skal
være slik du vil det skal være. «Må», «bør» og «skal » er ord vi bruker og slike «bør», «må» uttalelser som er rettet mot
deg eller andre fører til skyld, sinne og frustrasjon. Noen ønsker å motivere seg selv med å bruke bør, må, skal – men det fungerer dårlig – det kan få oss til å bli opprørske og gjøre det stikk motsatte.
Eksempel: Å ha spilt et vanskelig stykke på piano, sa en begavet pianist til seg selv: «Jeg burde ikke ha gjort så mange feil.» Dette fikk henne til å føle seg så kvalm at hun sluttet å øve i flere dager. Eller: «Han burde ikke være så sta og argumenterende.» Eller: «Jeg skal ikke spise den smultringen.»
Umulighets-tenkning
Å pålegge semantiske grenser for seg selv og andre ved å bruke ordet «kan ikke» – noe som forutsetter at det er en lov eller regel som begrenser
oss fra å gjøre noe.
Eksempel: «Jeg kan da ikke kle meg sånn, jeg er for gammel, for ung osv».
La oss oppsummere:
Kognitive forvrengninger eller tankefeller er negative mentale filtre som påvirker hvordan du opplever deg selv, andre og ulike situasjoner.
Prøv å huske at det ikke er hendelsene, men tankene dine som i mange tilfeller opprører deg.
Ved å bli klar over hvordan tankefeller preger dine følelser og handlinger kan du heldigvis lære å omdirigere forvrengte tanker til mer hensiktsmessig tenking.
Her er noen tips:
Bli klar over hva du tenker
Hvis en situasjon eller hendelse setter deg ut av balanse, ta et steg tilbake og prøv å fokusere på det du forteller deg selv om hendelsen.
Hva er fakta?
Før du konkluderer om noe, undersøk og still spørsmål til deg selv og andre og for å sikre at du har så mange fakta som mulig og sjekk om du kan tro på disse faktaene.
Bytt ut absolutter
Hvis du gjenkjenner et mønster av «må», «skal». «burde» – øv deg på å bytte ut ord som «alltid» og «ingenting» med «noen ganger» og «dette».
Ikke definere deg selv og andre utfra en handling
Definer handlingen i stedet for å stemple deg selv eller andre. Hvis du for eksempel ikke ryddet etter frokost i dag – inngå å definere deg selv som «lat» – si heller bare «Jeg ryddet ikke etter frokost i dag.»
Kjenner du deg igjen i ovennevnte og har lyst på en prat om det?
Eller har du andre spørsmål knyttet til å lykkes med egen bedrift?
Da er du hjertelig velkommen til å ta en uforpliktende samtale med oss:)
OM SISU Business
SISU Business har gjennom lang tid veiledet gründere, både innvandrere og etniske norske, i gruppebaserte og individuelle oppstartsprogram siden 2016. Vi utpeker seg gjennom å ha tung erfaring med forskningsbasert metodikk, egen gründererfaring, solid leder – og næringslivserfaring samt dyp innsikt i «The Entrepreneurial Mindset» og Business Coaching. Vårt mål er å stimulere og mobilisere flere kvinner til bærekraftig entreprenørskap. Vi har søkelys på å tilpasse programmer til kvinners premisser.
